Opplev skogens mystikk
Du behøver ikke å gå langt. Tre inn i nærmeste skogholt, så åpenbarer mystikken seg – ekornunger som jager mellom greiner og bar, en tørrkvist som knekker idet et rådyr forsvinner bak en mosegrodd rabbe, solstråler som leiker med edderkoppspinn ned gjennom mørke trekroner.
Vil du oppleve dyrelivet i skogen, så gå helst aleine. Skogens beboere er vâre for stemmer og fremmede lyder. Dyra i skogen ser deg selv om ikke du ser dem. De har sine skjulesteder der de kan følge med på hva som foregår.
Du rusler gjennom skogen, med sol på hendene dine som varmen av blyge kjærtegn.
Da trår du på en kongle på stien, kjenner det mjuke trykket av den gjennom sålen på skoen din.
En liten hendelse, så liten at den nesten er ingenting. Men vær hos den med hele ditt menneske. For det hender deg på Jorden dette. Du lever. Lever.
— Hans Børli
I over 100 000 år var Skandinavia dekket av is. Da isen smeltet etterlot den seg et øde og goldt landskap. Men litt etter litt kom alger, lav og moser drivende med vinden og festa seg på steiner og fjell. Da de døde ble jord som andre planter, slik som gras, lyng, urter og de første trærne kunne vokse i.
Det var starten på skogen i Norge.
Trær har ikke øyne, men lever og lærer av lys. De har heller ikke klokke, men holder orden på tiden – fra morgen til kveld, fra vår til høst. Det gjelder å ikke starte veksten for tidlig om våren, siden de nye skuddene ikke tåler vårfrost. Samtidig skal veksten avsluttes i tide om høsten, før nettene blir lange og kulda setter inn.
Det er rart med det: aldri så lite kunnskap om tingene får dem straks til å rykke nærmere, i en ny fortrolighet.
— Hans Børli
Når et tre faller i skogen er det som regel fordi det er svekka av sykdom eller alder. En dramatisk hendelse for treet selv, og for spinkle naboer som ofte blir knekt eller skadd. Men de små plantene som har stått i skyggen av det store treet, får lys og plass til å vokse.