Bjørkefinkhannen i sommerdrakt er en fargerik og flott fugl med sitt svarte hode og oransje bryst.

Grønnspetten (Picus viridis) er en av de flotteste og mest fargerike fugleartene i norsk fauna. Dens fargeprakt spenner fra rødt og svart, via grått, til grønt og gult, og er vår nest største art i spettefamilien.

Konglebit. Julefugl. Ja, hvorfor ikke? Konglebit er jo en svært vakker og fargerik fugl. Problemet dens er at den ikke akkurat er en vanlig gjest på fuglebrettet. Men i år kan det skje! Og konglebit kan faktisk dukke opp i hagen hos folk igjen.

Rødstrupe er ikke noen norsk julefugl, men kan kanskje bli det. I Norge er den normalt en trekkfugl, men pga alle de milde vintrene vi har hatt de seinere år forårsaket av de pågående klimaendringene, er det flere og flere rødstruper som velger å bli hos oss gjennom vinteren.

Ikke så moro å fly helt fra Vest-Afrika til Norge og så finne at alle de beste rugeplassene allerede er opptatt. Men fluesnapperen vet råd: Med agressiv adferd jager den ut meiser og andre fra fuglekassene.

Stæren er et av våre mest kjente og kjære vårtegn. Tidligere var stæren et vanlig syn i kulturlandskapet – både på landet, i tettsteder og i byen. Arten har imidlertid gått sterkt tilbake i seinere år, og har derfor blitt et stadig sjeldnere syn. Du kan gjøre ditt for å bidra til økt stærbestand: Heng opp fuglekasser! Det er mangel på naturlige hakkespetthull, og derfor er stæren forholdsvis lett å få til å hekke i fuglekasser nær der du bor.

Mye snø gir mange mus. Og mus er mat for perleugla. Det betyr at tida er inne for å oppleve perleuglas karakteristiske hukring. Med fullmånen i mars som spotlight er det bare å komme seg ut i skogen på kvelden. Perleugla hekker i svartspettens gamle reir i ospetrær. Om perleugla ligger på egg og du banker på stammen, så kommer hun ut for å se hva som er på ferde. Mange steder mangler ospetrær, og da kan du få perleugle på besøk om du henger opp en litt stor fuglekasse.

Det vi ser på som vanlige fuglearter i Norge kan være beint fram eksotisk for fuglefolk fra sørligere breddegrader. En av disse artene er lavskrika. Lavskrikas utbredelsesområde begrenser seg nemlig til Russland, Finland Sverige og Norge – nord for den 60. breddegrad, på høyde med Oslo. Les mer og bli bedre kjent med den fargeglade og sosiale lavskrika.

Spettmeisa er på mange måter en litt spesiell fugl. For det første kan den noe ingen andre arter i den norske fuglefaunaen kan, nemlig å klatre nedover på trestammen, med hodet først. For det andre har spettmeisa et særegent utseende, med sin svarte maske, blågrå overside, lys underside og det rødbrune partiet på undergumpen.

Dompap er vel julefuglen framfor noen. Navnet er litt merkelig og vi har ingen umiddelbar forklaring på det. Den heter det samme på dansk, mens på svensk heter den domherre noe som kan tyde på at det har noe geistlig over seg. Kanskje har det noe med den svarte kalotten på hodet å gjøre.

Gulspurven er en utprega vegetarianer og frøspiser, og er ganske hyppig på fôringsplasser om vinteren. Den liker seg på bakken, og reiret plasseres også alltid der. Gulspurven er utbredt over det meste av landet i låglandet og der det er kulturlandskap. Sangen er karakteristisk, huskeregel: 1-2-3-4-5-6-syyyyv.

Høyt alkoholinnhold i blodet, og medfølgende redusert navigeringsevne kan være forklaringen om du finner døde sidensvanser. Nå på høsten er den fargerike fuglen storkonsument av epler og rognebær som kan være gjæret. Motstrategi: En unormalt stor og velutvikla lever som gjør den i stand til å bryte ned alkoholen i blodet raskt.