Perleugle
Foto: Thor Østbye
Det er mars. Og våren kan fornemmes enkelte dager, sjøl om vinteren stadig vet å komme på korte besøk.
I år er det mye smågnagere her i Sør-Norge, og de har overlevd den kalde vinteren på grunn av store snømengder. Mye mus kan bety mange ugler. Dette gjelder flere uglearter, men her skal vi ta for oss ei av de vanligste, nemlig perleugla (Aegolius funereus).
Foto: Thor Østbye
Uglene har en egen evne til å tilpasse seg næringsgrunnlaget. Enkelte år, når det er mye smågnagere, får vi mange hekkinger av perleugle, mens andre år kan de være helt fraværende.
Perleugla er først og fremst en barskogens fugl, og der det er innslag av osp. I ospa finner den gamle svartspettreir, men fordi det kan mangle i enkelte områder tar den gjerne plass i egnede fuglekasser.
Fuglekassene må være en god del større enn vanlige meisekasser, men henger du opp slike kasser på de rette stedene er det stor sjanse for at den vil hekke der, i hvert fall i gode smågnagerår.
Foto: Thor Østbye
Går du forbi et tre med et stort hakkespetthull noen meter opp på stammen en dag i mai, kan du banke på treet. Hvis perleugla ligger på egg, vil den med en gang komme opp i hullet for å se hva som er på ferde. Sannsynligvis tror den at det er en mår eller en annen fiende som vil prøve å ta seg inn for å ta egg. Ofte vil ugla etter hvert fly ut og sette seg i et nabotre for å overvåke hva som skjer.
På denne tida av året er det gode sjanser for å høre den karakteristiske «hukringa» om kvelden etter at mørket har senka seg hvis du befinner deg ute i områder med mye barskog. Den består av en rask serie med enkelttoner, gjerne 5-10 etter hverandre. Det er imidlertid ikke alltid at den gir fra seg så mye lyd, men likevel kan den gå til hekking.
Slik den gjorde her ute på tunet på Ål i Hallingdal for snart 3 år siden. Jeg hadde ei passe stor kasse hengende i ei stor bjørk. Plutselig en dag jeg gikk forbi og kikket opp på kassa, så satt det sannelig ei perleugle i åpningen. Det hadde jeg virkelig ikke forventet, og da jeg klatret opp for å sjekke kasse lå det 2 små hvite egg der. Dette var også et år hvor det ikke hadde vært spesielt mye mus tidligere på året.
Perleugla er vår nest minste ugle etter spurveugla. Arten er utbredt i et belte rundt hele den nordlige halvkule, og består av flere ulike underarter. Den legger fra to til sju egg, avhengig av mengden byttedyr. Som ugler flest begynner ruginga med en gang det første egget er lagt, noe som igjen betyr at kullet får ulik størrelse når alle egg er klekt. Hvis det er dårlig med mattilgang, f.eks om smågnagerbestanden bryter sammen, vil ofte den minste ungen dø og bli mat for de eldste.
Vil du oppleve stemninga med å høre perleugla rope, burde forholdene ligge godt til rette i år. Det ser fortsatt ut til å være mye mus, og med ideelle værforhold med fullmåne er det bare å komme seg ut i skogen på kvelden.
Tekst og foto: Hans Petter Kristoffersen & Thor Østbye