Spettmeis
Foto: Hans Petter Kristoffersen
Spettmeisa (Sitta europea) er på mange måter en litt spesiell fugl. For det første kan den noe ingen andre arter i den norske fuglefaunaen kan, nemlig å klatre nedover på trestammen, med hodet først. For det andre har spettmeisa et særegent utseende, med sin svarte maske, blågrå overside, lys underside og det rødbrune partiet på undergumpen.
Spettmeisas hekkeområde strekker seg fra låglandet østafjells, opp gjennom dalene, i kystområdene nedover Sørlandet og opp Vestlandet til Trøndelag. I de siste tiåra har arten sannsynligvis utvida hekkeområdet sitt videre nordover. På 1990-tallet var spettmeisa sjelden nord for Trondheimsfjorden, men i dag hekker den i hele Trøndelag. I tillegg har spettmeisa blitt mye mer tallrik, ikke minst på Østlandet.
Her jeg sitter og skriver dette, på Ål i Hallingdal, i Stein Torleif Bjellas rike, 500 meter over havet, er nettopp spettmeisa en av de vanligste artene på fuglebrettet vårt/mitt. I 1994 var den totale spettmeisbestanden beregnet til 10 000-50 000 par; i dag ligger anslaget et sted mellom 60 000 og 145 000 par. En formidabel økning! Dette er sjølsagt grove anslag, men viser klart en økende tendens i den totale bestanden av spettmeis i Norge. En skikkelig gla’nyhet for alle fugleinteresserte.
Foto: Hans Petter Kristoffersen
Spettmeisa er en skikkelig slugger på fugleforinga på vinteren. Sett deg ned og observér hvordan den forsyner seg med frø, og hvordan den samtidig slenger rundt seg med frø den ikke vil ha. På kort tid kan spettmeisa tømme en fuglemater for frø, men det meste blir liggende igjen på bakken under. Spettmeisa er også ganske hissig, og den jager ofte bort andre arter. Frøene tar den med seg og hamstrer på ulike steder, for eksempel under barken på trær eller i hulrom og sprekker på gamle hus. Spettmeisreiret legges fortrinnsvis i gamle spettehull eller i egnede fuglekasser.
På husveggen i huset på Ål har vi to fuglekasser med kamera i. I den ene har ei spettmeis tilbrakt hver natt nå i kulda siden før jul. Hver kveld kommer den inn i kassa, ruller seg sammen som en tennisball og sover sin søte søvn der i trygge omgivelser til neste morgen. Og når solen rinner tar den rollen som kongen på fuglebrettet og feiter seg opp på næringsrike og sikkert smakfulle solsikkefrø.
Foto: Hans Petter Kristoffersen
Det ene bildet er tatt gjennom tv-skjermen og har dermed ikke topp kvalitet, men er artig fordi det viser hvordan fuglene sover i vinterkulda.
I Europa hekker det i alt fire ulike spettmeisarter, globalt eksisterer det 28 arter spredt over Europa, Asia, Nord-Amerika og en art i Algerie i Nord-Afrika.
Foto: Hans Petter Kristoffersen
Tekst og foto: Hans Petter Kristoffersen