Rødstrupe
Rødstrupe (Erithacus rubecula)
Rødstrupe er ikke noen norsk julefugl, men kan kanskje bli det. I Norge er den normalt en trekkfugl, men på grunn av milde vintre de seinere år, forårsaket av klimaendringer, er det flere og flere rødstruper som velger å bli hos oss gjennom vinteren. Rødstrupa har utseendet med seg til å bli en julefugl. Med sitt oransjerøde bryst kan den ta opp kampen med dompapen om tittelen, se bare på bildet nedenfor, der den sitter ei snøtung grein.
Rødstrupa lever et litt anonymt og tilbaketrukket liv i forhold til oss mennesker. Den er ganske vanlig, men eksponerer seg ikke så mye som mange av de andre småfuglene. Ofte kan vi se den nede på bakken innunder kratt og buskas. Der hopper den rundt før den kan sitte helt stille lenge.
Vi kjenner kanskje rødstrupa best på sangen. Veldig ofte sitter hannen i et tre i skumringa morgen og kveld og sender ut sine melankolske strofer.
Jeg synes rødstrupas sang høres ut som den er litt trist. Men det har den ingen grunn til å være. Rødstrupa er en vakker, liten fugl. Hannen og hunnen er like i utseende, noe som slett ikke er typisk blant de minste fuglene. Rødstrupa har selvsagt fått navnet sitt etter fargen på brystet. Og tidligere ble rødstupa kalt rødkjelk. Den har også blitt kalt tiurklokke fordi den ofte begynte å synge tidlig på morrakvisten, før tiuren begynte å spille.
I boka ”Der vildmarken suser” fra 1919 beskriver Mikkjel Fønhus rødstrupa slik:
“… tiurklokken, denne usynlige fuglen med det vemodige pipet”
Skogforskeren og eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen har også en beskrivelse av rødstrupa eller tiurklokken i Norske Folke-og Huldreeventyr fra 1919:
”Der ringer tiurklokken, sagde kapteinen; … naar den stemmer op, tager tiuren morgensalmen fat paa natkvisten”.
Rødstrupa er Englands nasjonalfugl, og heter robin på engelsk. Den er utbredt over hele Europa øst til Ural, men mangler i høyere fjellområder, nord i Norden og på Island. Den er tallrik i de fleste land og har gode og bærekraftige bestander.