Bjørkefink
Denne vinteren har bjørkefinken (Fringilla montifringilla) opptrådt i relativt store mengder her i Sør-Norge. Vanligvis trekker de ut av landet i oktober, men i og med at vi har hatt en uvanlig snøfattig og mild vinter hittil så ser det ut til at mange bjørkefinker har valgt å utsette trekket sørover.
Bjørkefink hekker hos oss hovedsakelig i fjellbjørkeskogen. Den ankommer våre breddegrader i april, og når de starter høsttrekket kan de samles i store flokker for å trekke sørover i Europa. Da kan de ofte sees sammen med sin nære slektning bokfinken. Det stadig varmere klimaet gjør at begge disse artene oftere overvintrer på gunstige plasser i de sørlige deler av landet.
Fôring av småfugler om vinteren har blitt veldig populært her i landet de siste åra, og dette kan bjørkefinken nyte godt av. Den er nemlig en utpreget frøeter, sjøl om den også har insekter på menyen om sommeren.
Bjørkefinkhannen i sommerdrakt er en fargerik og flott fugl med sitt svarte hode og oransje bryst. Hunnen mangler det svarte på hodet, og har mer gråbrunt både på hodet, rygg og nakke. I vinterdrakt er imidlertid kjønnene mer lik hverandre og derfor vanskeligere å skille.
Foto: Thor Østbye http://www.thorostbye.no/
Bjørkefink hekker over hele Norge, men mangler på høyfjellet. Den globale utbredelsen strekker seg over mye av Europa og videre østover gjennom Palearktis og hele Russland til Stillehavet. Den norske hekkebestanden beregnes til å ligge på et sted mellom 1,5 og 2,5 millioner par. Sjøl om bestanden er stor, så viser den en litt nedadgående tendens.
Foto: Thor Østbye (http://www.thorostbye.no/)
Hannens sang er ganske karakteristisk og lett gjenkjennelig når du først har lært den. Den består rett og slett bare av ei enkel, skurrende strofe som varer ca ett sekund som gjentas gang på gang. Den kan minne litt om grønnfink.
Det skal bli spennende å se hvordan bjørkefink slår ut på årets Hagefugltelling som pågår i disse dager. Det vil ikke overraske om det viser seg at den vil klatre på statistikken over antall registrerte individer.
Tekst og foto: Hans Petter Kristoffersen og Thor Østbye